Det finnes veldig mange ulike sjangre der ute, noen av de nyere enn andre, og noen av de mer populære enn andre. Om en skal gå etter hva salgstallene tilsier så viser det seg nok at det er fantasy og ungdomsromaner som virkelig dominerer, i tillegg til selvbiografier. Man skulle egentlig ikke tro at vampyrer og BDSM ville fått folk så interessert til å lese bøker, men det har de altså gjort, i tillegg til at forfatterne har blitt styrtrike av det. Det som er interessant med deres suksess, er at Stephenie Meyer og E.L. James ikke er så veldig dyktige forfattere som sådan. Deres litterære kvalitet er ganske lav, og det er noe alle er enige i, av de som kan dette. Så da kan man spørre seg om hvorfor de har solgt så mye, hvor sannsynligvis svaret ligger i at de appellerer til leserne og deres fantasier. Romantikk og kjærlighet med Twilight, mens voksenfantasi med 50 Shades of Grey.
Det har også vist seg at mange har forsøkt å kopiere den suksessen ved å skrive lignende bøker. Det kan jo vise seg å være vanskelig, spesielt fordi markedet til en viss grad er mettet. Twilight utløste et helt skred av bøker som handlet om kjærlighet, tenåringer og ulike monstre, men ingen av de hadde i nærheten av den samme suksessen. Ironisk nok så er 50 Shades of Grey en spin-off av Twilight, og den har nesten forbigått suksessen, uten at det har noen vampyrer. Det er dog slike ting som dominerer bøker for tiden, spesielt når man ser på suksessen til Game of Thrones, tv-serien som er vel verdens største. Det er ikke veldig mange som hadde hørt om bøkene før serien kom ut, men de er langt mer populære nå enn tidligere. Man kan vel ikke være for kritisk, så lenge folk faktisk leser bøker.
Man kan ikke be mennesker om å lese, for så å være kritisk til deres valg. Det fungerer jo ikke og spesielt ikke om man tar den holdningen at det de leser er “feil” på noen som helst måte. Strengt tatt så er det ikke nødvendig å kritisere for mye uansett. Man kan og bør ikke forvente at folk skal være interesserte i Hemmingways syn på verden, eller lese om hvordan Dostojevskij forutså problemene i Russland, eller om hvordan Norge var på 1800-tallet ved å lese Knut Hamsun. Det er ikke dumt om de gjør det, men det er ikke nødvendig, alt har sin plass og sin tid og verden har forandret seg veldig mye siden da til å være samtidig aktuell. Selv om de er veldig dyktige på å male et bilde av menneskets psyke og slike ting.
Siden det finnes så mange ulike sjangre, så er det også noe som dekker folks ulike smaker. Sjangrene ville ikke eksistert om folk ikke hadde lest bøker fra de, så det at de er der har en klar årsak. Man kan ikke være for arrogant til å se ned på andre, selv om de kanskje liker bøker du ikke gjør, og det er faktisk et problem for mange. Noe som gjør de redde for å innrømme at de har lest en eller annen bok, i frykt for latterliggjøring, noe som er feil, om du spør oss. Så lenge folk leser bøker, så er vi mer enn fornøyde.